Här är (var!) gudagott att vara...

Her i nord har vi hatt den kaldeste mai siden 1996, ifølge Avisa Nordland.  Jeg hadde vel egentlig sluttet å håpe på bedring, erklært pessimist som jeg er, men i går hadde vi en herlig dag, med sol og levelig temperatur, så jeg endelig fikk ryddet litt i hagen.  Jeg er ikke en sånn som står på i allslags vær og vind med blåfrosne never og neglebitt, til det er jeg for makelig og for glad i varme.  Depresjonsanfallet i april gikk heldigvis over, og jeg ser tross alt lysere på tilværelsen.  Nå blomstrer det inne:

og ute:

At påskeliljene står i fullt flor nå, når det nærmer seg juni, sier vel en del om hvor kaldt vi har hatt det...

Ved kirkeveggen har tjeldmor lagt sine tre egg, som vanlig hvert år.  De ligger utsatt til, for rev, måser og katter.  Lurer på om avkommet får vokse opp i år?

Ellers har jeg gående et prosjekt med å slanke meg, og dertil hører jevnlige turer rundt i området.  Slanking er nødvendig, tro meg!  Men det går deprimerende sakte...  På mine turer tar jeg gjerne med meg kamera, det er mye rart å se. Ikke alt er like vakkert:

Rust i solnedgang.

Her har naturen flyttet inn i det menneskeskapte.  Dette hjulet har ligget ute noen år, ja!

En del av bygda vår, sett mot nordøst.  Som man ser, stod brøytestikkene ennå da bildet ble tatt.  De er fjernet nå...

Her ser man noen detaljer av bygningene på gården.  Øverst  et beslag på smiedøra, nederst en vegg på baksiden av låven.  Jeg var der for å ta en kikk på rabarbraen, den kommer opp, men jeg tror jeg må ta meg på tak og rydde opp der.  Der kommer opp tett i tett med kjempespringfrø, og en del råtne paller ligger der og slenger. Best å utstyre seg med hansker og rive!

Helga nærmer seg, og det er nok å ta seg av både ute og inne.  Ha ei fin helg, kjære lesere!  :)
 

Wer reitet so spät...

Endelig fant jeg Der Erlkönig av Goethe og Schubert på YouTube.  Dette stykket passer akkurat til dagsformen min om dagen... 

Ellers begynner det så smått å minne litt om vår her.  Vi har gått fra dette:

til dette:

- og det vil jeg kalle et framskritt!  Boka jeg leser i er Menneskefluene av Hans Olav Lahlum, god, gammeldags krim med vekt på å løse mordmysteriet heller enn fråtsing i blodige og groteske detaljer.  I vinduskarmen ser det slik ut: 

Pelargoniene og streptocarpusene blomstrer nå etterhvert, det er hvile for øynene og en humørpille å se på dem.  I forrige uke var jeg på et stiklingbyttemøte i Tverlandet hagelag, jeg kjørte 4-5 mil for å være med på det.  I fjor var jeg også på dette arrangementet.  Jeg er medlem i Misvær hagelag.  Sist i mai kommer en dame til Tverlandet hagelag med foredrag, lysbilder og salg av pelargonier og fuchsia, dit har jeg også tenkt meg! 

Jeg avslutter med et par bilder av snølykta jeg lagde etter det siste snøfallet, den holdt ikke spesielt høy kunstnerisk kvalitet, er jeg redd, men det var koselig å se på den i alle fall.  Ha ei fin helg, folkens!  :)

Snø i april

Som snø i april
kom du en dag til oss,
en uvelkommen foss,
ikke mange var begeistret!
Det var så mye av deg overalt,
som snø som falt og falt,
så altfor plutselig...

Et pust av vinter
som egentlig er over,
som kommer mens vi sover,
og så er alt så hvitt, så fremmed.
Vi så deg overalt og hele tiden,
har ikke glemt deg siden,
som snø i april.

Som snø i april
forsvant du like fort,
da sola tok deg bort,
eller kanskje var det regnet?
Ja, like uventet som da du kom,
så vendte du deg om,
så altfor plutselig...

Og alt ble nakent da du dro fra landet,
en fremmed fugl var strandet,
og nå var du på vei tilbake.
Så underlig:  Det hang igjen i rommet,
en årstid som var omme,
som snø i april.

 _____________________

Dette er et dikt, eller egentlig en sang, som jeg skrev
på slutten av 80-tallet.  Dessverre passer den altfor godt her nå, det har lavet ned helt siden tirsdag, og jeg er det man på godt norsk kaller møkka lei!  Hvis noen trenger noen kubikkmeter snø, er det bare å komme og hente, gratis og franko. 

Ellers går nå dagene sin vante gang.  Jeg samler på vepsebol:  Fortrinnsvis uten veps!  Dette fant jeg under en hagestol da vi tok den fra låven og vasket den.  Jeg har et par vepsebol fra før, på glass! 

På jobben har jeg sydd og trykt mønster på et gyngestolskinn, og jeg har kjøpt det og lagt det i en gammel gyngestol:

Det er ikke perfekt, men det er mitt første, så LITT stolt tilllater jeg meg å være.  :)

Palmehelga var været forholdsvis bra, så da var jeg, min ene datter og barnebarnet i gapahuken borte på stranda og grillet pølser på bål. 

Etterpå var det godt for både to-og firbeinte å komme hjem foran ovnskroken.  Her ligger Tilly og koser seg, hun er min datters Jack Russel-terrier på seks måneder. 

- Her koser jeg meg!  Godt og varmt!  Voff til alle! 

En ganske alminnelig søndag

Hei sann!  I dag har jeg støvsugd og bakt brød, selv om det er søndag.  På kjøkkenbenken ligger åtte pelargoniumfrø i en kopp med vann, de har spirt og skal i jorda i kveld.  Sorten heter Black magic appleblossom F1.  Jeg bestilte dem fra Plants of Distinction.  De andre jeg sådde tidligere vokser fint:

Her ser man de søte små.  :)

Ellers har jeg begynt å forandre litt på stæsjet i stua, jeg føler trang til litt farger og vårmodus.  En engelsk pelargonium er innkjøpt, samt en ildtopp, og bordet foran vinduet så plutselig blast og kjedelig ut med hvite lys og blankt metall, litt farger syntes å være på sin plass nå, når sola titter inn om dagene.  (Behovet for vindusvask begynner også å bli påtrengende!)

Det ble straks mer vårlig i heimen. 

Her er den engelske, ikke det beste bildet, riktignok.  Jeg tror faktisk ikke jeg har hatt engelsk pelargonium før, det skal bli spennende å se hvor langt liv den får hos meg.  Karaffelen til høyre er etter mine besteforeldre. 

Et bruktfunn som jeg syntes passet til "stilen" her i huset (som om vi skulle ha en stil!)  Dog har jeg forskjellig etter besteforeldrene mine, så litt 20-30-talls er det kanskje rundt omkring, ikke at det er helt gjennomført, sofagruppen er kjøpt i 1998 og salongbordet er av furu.   Dessverre har jeg, på måter det fører for langt å komme inn på her, mistet det flotte bordet etter bestemor og bestefar...  men jeg sier til meg selv at ting er bare ting.  Jeg liker ting og tang og er en flittig loppemarkedvandrer, men til tross for det prøver jeg å ikke knytte meg for sterkt til krimskramset.   Men jeg ser fram til å dra opp til foreldrene mine og hente kaminuret etter bestisene...

Jeg ønsker dere herved ei strålende uke.  So long!  :)

Men Rocambole var ikke død.

Ja, så het boka jeg så i et bokhandelvindu da jeg var jentunge.  Hvem nå denne Rocambole var, så levde han i beste velgående...  En annen uforglemmelig boktittel fra den tiden er "Min arm, min tarm".  Det skal sies at jeg aldri har lest disse bøkene, men den førstnevnte tittelen passer godt på dette blogginnlegget, ettersom det kan ha sett ut som om bloggen min var død.  Jeg har ikke postet noe siden lenge før jul...

Nå har jeg nylig  (med litt hjelp fra "tantebarnet")  reinstallert Windows, så om jeg ikke tror på reinkarnasjon, tror jeg på reinstallasjon.  Det var en del kluss, noe skyldtes muligens en av guttene mine som hadde vært hjemme på besøk og lagt inn diverse som jeg knapt visste hva var.  Uheldigvis hadde jeg ikke tenkt så langt som til å sikkerhetskopiere bildene mine, så de strøk da med.  Jeg trøster meg med at det ikke var spesielt viktige bilder, de beste ligger uansett ute på bloggen, på Facebook og noen hos Foto Knudsen.  Akk ja!  Noen lå også på kameraet, så jeg har noen få bilder å starte med. 

Sola våger seg så smått over fjellet, og dagene blir lysere og lengre.  Utålmodig som jeg er, har jeg allerede frisert og pottet om pelargoniene, og gjort det samme med streptocarpusene.  I tidligste laget, men det klødde i fingrene.  Jeg har også sådd årets første frø, en pelargonium som heter Quicksilver F1.  Et klart tegn på mental ubalanse er at jeg har bestilt en hel del frø, enda jeg hadde en masse fra før, hm! 

Her en morgen var lyset og fargene spesielt vakre, og jeg sprang ut på verandaen med kameraet straks jeg hadde stått opp.  Som klokkeslettet på bildet viser, var jeg ikke spesielt tidlig  "på stettene"  (rødm!)

Endelig husket jeg å ta med meg kamera til bygdesenteret Misvær, det var denne saken her jeg tenkte å forevige.  Der er to, de står på hver sin portstolpe ved et bygg som blant annet har huset kro, og som nå inneholder nedlagt kro, leiligheter og blomsterbutikk.  Jeg synes de er flotte, liker sånne rustne gamle greier, jeg!

Det gjelder å holde ut, om et par måneder titter forhåpentlig disse opp av bakken i hagen.  Og i år slipper jeg ikke unna en større gravejobb...  ha ei fin uke, folkens! 

Tanz der Lemminge

Ja, det var tittelen på en låt jeg hørte for mer enn et kvart århundre siden, har glemt både melodien og hvem som spilte, men merket meg altså tittelen.  Og det skal jeg hilse og si, at de små pelsballene spretter  og piler og danser omkring i alle hager her omkring nå om dagen.

Her er en, rund som en ball.  Jeg fikk listet meg helt innpå, den kastet seg rundt og "bjeffet" til meg, men så fortsatte den å gnage på gresstorva (og mosen!)

En søt liten skapning, spør du meg!  Nordens hamster, kan man vel kalle den, da den hører til hamsterfamilien.  Det gjør forøvrig markmus og vånd også. 

Hei søta!  kunne jeg vel si til denne blomsten som tittet opp og overrasket meg forleden.  Det er en Gentiana, Søte,  hvilken husker jeg ikke i farten, skal se om jeg finner navnelappen.  Kjøpt gjennom hagelaget i vår fra Dragland planteskole, jeg var sikker på at den var avgått ved døden.  En positiv overraskelse i høsttåka!

Inne blomstrer streptocarpusene fortsatt, men det minker nok på blomstring etterhvert som dagene blir kortere og mørkere. 

Her har lemenene (heter det det?  en lemen, flere lemen, alle lemenene? Nåja.) laget seg en egen sti, fra under verandaen og bort til blomsterbedet.

Bergknapp, den eneste synlige planten i dette bedet nå på høsten...  Hva slags bergknapp vet jeg ikke, lappen er vekk.

Ha ei fin uke, folkens! 
 

"Det er haust, det ruskar ute, med regn og kalde vind".

Den virkeligheten jeg i det lengste har prøvd å fortrenge ved blant annet å dra på butikken i bare inneklær, samt å iføre meg kun lette fleecejakker når jeg går ut, har nå utvilsomt meldt sin ankomst.  Jeg har jo hatt litt hjelp med fortrengingen ved at høsten har vært varm og fin inntil ganske nylig, men nå er tiden kommet:   Krukker skal tømmes, stusslige løpstikkestengler som spriker i alle retninger skal kuttes ned, løv skal rakes, og trappa og verandaen skal vaskes ren for flueskitt.  Flueskitt, tenker dere kanskje, er det så nøye da, et par svarte prikker her og der?  Her er det ikke snakk om et par svarte prikker, det kan jeg forsikre.  Her LEKER vi ikke flueskitt!  Naboens kyr går og gresser langs hele tomtegrensen, med alle de små vingede skarer de fører med seg. 
Noe annet det kryr av her, er mus og lemen, særlig lemen.  Akkurat her hos oss ser jeg ikke så mange, men mange andre steder auler og kryr det!  Folk som har vært ute og fisket, kan fortelle om store flak med død lemen som ligger og flyter ute på sjøen.

Dette skal visstnok være Dronning Ingrid, jeg har tatt stikling av den slik at jeg dobler sjansene for å berge den gjennom vinteren.  Det meste som blomstrer her nå, befinner seg inne. 

Denne streptocarpusen har jeg hatt i bortimot 30 år.  Jeg fikk den i sin tid av min svigerinne Heidi. 

Her holder vi oss alltid med det siste nye i edderkopp!  Denne ligner en krabbe, fant den på kjøkkengolvet og kastet den ut på verandaen før jeg tok bilde.  Her er den i angrepsposisjon:

Pass opp, jeg er farlig!  Huttetu!  :D

Litt installasjonskunst må man jo ha å hygge seg med:  En fluesopp som datteren min fant, et kamskjell og et vierblad. 

Brachyscome, sommerens krukkeblomst på verandaen. 

Til sist:  Kveldshimmel sett fra Ballangen camping, og et lite høstdikt av egen produksjon:

Kvelden og høsten er søstre,
se, nå møtes de to.
Sakte demper de lyset:
En dag og et år går til ro. 

Ha ei fortreffelig helg, alle sammen!