Tanz der Lemminge

Ja, det var tittelen på en låt jeg hørte for mer enn et kvart århundre siden, har glemt både melodien og hvem som spilte, men merket meg altså tittelen.  Og det skal jeg hilse og si, at de små pelsballene spretter  og piler og danser omkring i alle hager her omkring nå om dagen.

Her er en, rund som en ball.  Jeg fikk listet meg helt innpå, den kastet seg rundt og "bjeffet" til meg, men så fortsatte den å gnage på gresstorva (og mosen!)

En søt liten skapning, spør du meg!  Nordens hamster, kan man vel kalle den, da den hører til hamsterfamilien.  Det gjør forøvrig markmus og vånd også. 

Hei søta!  kunne jeg vel si til denne blomsten som tittet opp og overrasket meg forleden.  Det er en Gentiana, Søte,  hvilken husker jeg ikke i farten, skal se om jeg finner navnelappen.  Kjøpt gjennom hagelaget i vår fra Dragland planteskole, jeg var sikker på at den var avgått ved døden.  En positiv overraskelse i høsttåka!

Inne blomstrer streptocarpusene fortsatt, men det minker nok på blomstring etterhvert som dagene blir kortere og mørkere. 

Her har lemenene (heter det det?  en lemen, flere lemen, alle lemenene? Nåja.) laget seg en egen sti, fra under verandaen og bort til blomsterbedet.

Bergknapp, den eneste synlige planten i dette bedet nå på høsten...  Hva slags bergknapp vet jeg ikke, lappen er vekk.

Ha ei fin uke, folkens! 
 

"Det er haust, det ruskar ute, med regn og kalde vind".

Den virkeligheten jeg i det lengste har prøvd å fortrenge ved blant annet å dra på butikken i bare inneklær, samt å iføre meg kun lette fleecejakker når jeg går ut, har nå utvilsomt meldt sin ankomst.  Jeg har jo hatt litt hjelp med fortrengingen ved at høsten har vært varm og fin inntil ganske nylig, men nå er tiden kommet:   Krukker skal tømmes, stusslige løpstikkestengler som spriker i alle retninger skal kuttes ned, løv skal rakes, og trappa og verandaen skal vaskes ren for flueskitt.  Flueskitt, tenker dere kanskje, er det så nøye da, et par svarte prikker her og der?  Her er det ikke snakk om et par svarte prikker, det kan jeg forsikre.  Her LEKER vi ikke flueskitt!  Naboens kyr går og gresser langs hele tomtegrensen, med alle de små vingede skarer de fører med seg. 
Noe annet det kryr av her, er mus og lemen, særlig lemen.  Akkurat her hos oss ser jeg ikke så mange, men mange andre steder auler og kryr det!  Folk som har vært ute og fisket, kan fortelle om store flak med død lemen som ligger og flyter ute på sjøen.

Dette skal visstnok være Dronning Ingrid, jeg har tatt stikling av den slik at jeg dobler sjansene for å berge den gjennom vinteren.  Det meste som blomstrer her nå, befinner seg inne. 

Denne streptocarpusen har jeg hatt i bortimot 30 år.  Jeg fikk den i sin tid av min svigerinne Heidi. 

Her holder vi oss alltid med det siste nye i edderkopp!  Denne ligner en krabbe, fant den på kjøkkengolvet og kastet den ut på verandaen før jeg tok bilde.  Her er den i angrepsposisjon:

Pass opp, jeg er farlig!  Huttetu!  :D

Litt installasjonskunst må man jo ha å hygge seg med:  En fluesopp som datteren min fant, et kamskjell og et vierblad. 

Brachyscome, sommerens krukkeblomst på verandaen. 

Til sist:  Kveldshimmel sett fra Ballangen camping, og et lite høstdikt av egen produksjon:

Kvelden og høsten er søstre,
se, nå møtes de to.
Sakte demper de lyset:
En dag og et år går til ro. 

Ha ei fortreffelig helg, alle sammen! 

Nedtelling til høst

I dag har jeg vært ute og tatt vare på en del blomsterpotter som stod rundt omkring og så uryddige ut.  Pelargoniene skal nå etterhvert inn, og snart skal krukker med sommerblomster tømmes.  Været tyder ikke på at det er september, det var hele 16 grader i dag, og strålende sol.  For første gang i mitt liv synes jeg synd på "søringan" når det gjelder været, situasjonen er jo diametralt motsatt av det som er vanlig, faktisk har det vært enda verre sørpå enn det har pleid å være i de verste regnsomrene her nord, kanskje med unntak av temperaturen.  Når det er langvarig regn her, kommer temperaturen gjerne ned i 6 grader...

Jeg har ikke vært noen steder på ferie, men jeg har fått med meg to 40 års klassejubileer, et i fødebyen Sulitjelma og et på Fauske.  Det har seg slik at jeg flyttet til Fauske da jeg skulle begynne i 8. klasse, derfor ble jeg invitert begge steder.  

Dette bildet er tatt mot nord/nordøst, man kan skimte Fauske i det fjerne innover fjorden.

Nå er det tid for "langskankamygg"!  Her sitter et eksemplar og hviler ut på verandarekkverket...

En lilje jeg plantet i fjor og nesten hadde glemt, gledet meg med en blomst her om dagen. 

Inne er denne ved å merke seg, kjøpt på 10-kronersbordet på Plantasjen.  Chirita er navnet, og som man ser, hører den til samme familie som Saintpaulia og Streptocarpus.

Da det regnet her om dagen, kom regnbuen fram.  Den var faktisk dobbel, med en mye svakere "tvilling", den kan så vidt skimtes oppe i høyre hjørne. 

Nå ser jeg resultater av stiklingbyttemøtet jeg var på i april, dette er streptocarpusen jeg byttet til meg som bladstikling.  Under er en ukjent pelargonium fra samme møte.

Den ser mørkere ut "live" enn den gjør på bildet, jeg aner ikke hva det er for en...

Bloggtørken har vært langvarig nå, så jeg håper å få tatt meg sammen til å poste mer regelmessig.  :)

Bare en kort kommentar

Dagen da jeg la inn den forrige posten, var dagen vi aldri vil glemme, dødens, sorgen og skrekkens dag.  Dagen som forandret Norge, og som vil sette sitt preg på oss i lang tid.  De som mistet sine vil for alltid ha et stort savn og et tomrom som ikke kan fylles.  Vi andre føler med dem, og vi har fått vise hva vi er laget av;  et unikt samhold har oppstått, som vi får ta med oss videre.  Gjerningsmannen vil forhåpentlig få en passende straff, selv om det ikke kan bringe noen tilbake, gir det oss tro på rettferdighet. 

Dagen da jeg la inn den forrige posten, hadde jeg ennå ikke hørt eller lest nyhetene.  Livet ruslet sin vante gang, til sønnen min ringte og ba meg slå på pc'n, og gå inn på nettavisene.  Der fikk jeg vite hva som utspilte seg i Oslo, og etterhvert på Utøya.  Men da var blogginnlegget lagt ut....  Mulig jeg burde ha slettet det, det kan jo se ut som jeg enten var helt uvitende om tragedien, eller gir blaffen.  Jeg velger å la det stå, under tvil. 

Mine tanker går til de etterlatte, men også til gjerningsmannens familie, de har også fått sitt liv snudd opp ned og rasert. 

Som kua i den grønne eng

Det nærmer seg slutten på to ukers ferie.  Jeg hadde store planer for disse fridagene, men resultatet svarer ikke til forventningene, når det gjelder fullførte gjøremål...  Men været kan jeg ikke klage på, her nord har vi hatt en godt brukbar sommer så langt.  Det synes kyrne til naboen også.  :)

Om dagen ser dette svært så idyllisk ut, men om kvelden...
 

- en smule sommerlig uhygge:  Øynene til kyrne lyser i halvmørket, spooky!  :D 

Årets pelargonier, en beskjeden samling når man tenker på at noen har hundrevis.  Men her begrenser det seg selv, da jeg bare har loftrommene å overvintre dem på. 

Løpstikke!  Så mye suppe fins ikke, at vi kan bruke opp denne.  Blomsterstenglene er høye i år, men den har vært mye høyere tidligere, et år nådde den nesten opp til soveromsvinduet oppe. 

En kveld var det torden og lyn i Fauske, nabokommunen, men vi merket ingenting til det, bare et rart lys og en litt trykkende stemning...

E

En dramatisk kveldshimmel med fantastiske sjatteringer i blått og rosa.

Her blomstrer grønnrenneren, og har begynt å sette avleggere allerede.  Ikke akkurat  så spennende, men jeg synes den er fin med de små hvite blomstene. 

Nå skal jeg på jobb igjen i tre uker, så er det nye tre uker med ferie.  Da skal jeg i hvertfall plukke bær, og kanskje jeg kan få overtalt gubben til å dra på harrytur til Søta bror?  Forhåpentlig får jeg tatt noen litt mer interessante bilder også...  :)

Sommer, sommer, sommer!

Og tur til Hedmark på slektstreff, nærmere bestemt Tangen i Stange kommune, der morsslekta til mannen min kommer fra.  Først var vi på busstur i Stange allmenning, med innlagt besøk på Lahlumsvangen, der vi fikk verdens beste rømmegrøt.  Her er melkerampen.

Veien opp til Lahlumsvangen.

Seterhuset.  Inne var det massevis av gamle redskaper og annet som folk brukte før i tida.

Hvordan greide man seg uten plast?  Svaret er her:  treverk, never, skinn....

Budeie på Lahlumsvangen i 23 somre, død mai 1945.  Hun rakk altså å oppleve fredsvåren før hun gikk bort...

Og rabarbraen blomstrer... 

En trebutt fra 1733 i uthuset.

Blomsterflue.  Jeg og insekter, jeg kunne vel ikke dy meg...

Tveskjeggveronika, den har jeg hjemme i hagen også.  Et vakkert ugress. 

Etterhvert var vi innom den gamle mølla på Vik, Tangen.  Vi hadde med oss den siste mølleren på Vik som guide, en svært så oppegående og hyggelig kar på 85 år.   Mølla skal dessverre rives, til fordel for gang-og sykkelvei...

Reklame for kufor...

Mørkt og mystisk inne i mølla, forfallet har sin egen estetikk....

Kontraster.  Gammelt forfallent hus med grønn frodig natur utenfor. 

Tenk om jeg kunne ha fått med meg denne gamle kista!  Men jeg så ikke helt for meg å slepe den på toget til Gardermoen og kartere den inn der.  Gubben ville i hvertfall ha protestert!  Håper noen tar vare på den når de river mølla.

Tangen kirke, en vakker oktogonkirke. 

Altertavla.  Den er en kopi av den danske maler Carl Blocks (1834-1890) bilde i Fredriksborg kirke i Hillerød.  Kopien er laget av Christian Brun (1825-1905).

Minnesmerke over falne i trefninger på Tangen under krigen, deriblant ei lita jente på 10 år...

Dagen ble avsluttet med mat og kaffe på Tangen samfunnshus, i hyggelig lag, yngre og eldre, og det hele var særdeles vellykket.  Trivelig å treffe folk man ikke ser så ofte! 

Lång tids tystnad.

Heisann, nå har jeg falt av lasset igjen!  Men nå er våren omsider her, og fotomotivene står i kø.  I dag skulle jeg ha vært på dugnad i hagelaget, men jeg lå helt utslått på sofaen, akk ja.  Formen er ikke den beste for tiden. 

Men jeg har vært ute og tatt bilder noen ganger nå, så jeg har litt å vise fram:

Det har nylig vært loppemarked i nabolaget, og selv om jeg leverte fra meg en del stæsj, kunne jeg ikke dy meg - noe ble også med meg hjem. Gamle vaser fra 50-60-70-tallet er en svakhet jeg har...

  Denne blomstersprayeren var ikke helt i orden, men den blir stående til pynt fordi jeg syntes den var kul. 

Like ved oppkjørselen vår står en herlig rusten og forfallen sak, en gammel militær feiemaskin der de har fjernet motoren.  Den står nå der og ruster og byr på mange morsomme motiver for meg som har en viss sans for rustne gamle greier. 

Svigermor irriterer seg over den, men jeg synes den har nærmest kunstneriske kvaliteter.  :) Jeg får forte meg å ta noen bilder før den en vakker dag blir kjørt vekk...

Turer i fjæra hører våren til her jeg bor, og her er både tang

- og ting.  Denne saken ser litt forskrekket ut over å ha blitt tatt bilde av.  Nå tror dere vel det har klikket fullstendig for meg, og det er kanskje ikke langt fra sannheten heller.  Best å vise noen pene og tradisjonelle vårbilder for å rette opp inntrykket...

 Den ville primula-arten som vokser i massevis her omkring.  Her er den også i rødt, noe jeg har sett bare på ett sted.

Smågullkorg.  :)

Skavgras, funnet langs veikanten et sted der det var vått.  Jeg synes denne planten er så stilig med de svarte og hvite båndene på de grønne stilkene.  Prøvde å plante den på et litt fuktig sted i hagen, da det var en liten rot på den...

Til slutt et nattebilde med månen som titter fram.  Snart er det helt lyst om nettene her, da kan man virkelig snakke om "hvite netter".  I et par måneder står det på, under til dels øredøvende leven fra måsen, som vi sier på disse kanter.  Så skumrer nettene mer og mer igjen, til de er bekmørke uti september.  Det er bare onsdag i dag, men jeg ønsker god helg, kanskje noen får en oval helg også, med fri på mandag?  :)

Händel har fått fri i dag....