fredag 27. august 2010

Flere kveldsbilder...

Børvasstindan med dagens siste solstråler. 
Kvelden er alltid vakker sett fra Kvikstadbakkan.  Ljønesøya forut. 

Spektakulær himmel i juli, sett fra verandaen hjemme. 
Trolsk stemning! 

Julihimmel. 
Kveldssola forgyller godværsskyene.  Hvem sa at vi hadde dårlig sommer i år?  Det var i hvert fall mange fine lysvirkninger på himmelen og mange vakre skyer...

Lyset forandrer seg gjennom årstidene

Jeg satt og tittet på bildene mine, og fant ut at der er mange kvelds-og nattebilder tatt i løpet av året siden jeg begynte å ta bilder.


Disse to bildene er tatt en gang i april, før snøen var gått.  Våren var sein i år. 

Her er vi kommet litt uti mai.  


Skjerstadfjorden sett fra Kvikstadbakkan.         

lørdag 21. august 2010

En liten advarsel til sarte sjeler: Herved presenteres - våre venner edderkoppene!

Denne lang-og mangbente skjønnheten satt på sekken min da jeg var på forannevnte bærtur.  Den var ganske stor til "høyhest" å være, så til og med jeg gjorde et lite hopp. 

Er det vår venninne Gjertrud som har flyttet til en mindre værutsatt plass?

Ulveedderkopp på verandaen:  "I'll huff and I'll puff and I'll blow your house down!"  Under:  Gjertrud på sin opprinnelige plass, opptatt med middagen.


Øve til noko heilt anna:  Dette er en av  årets sommerblomster, Felicia.  Ser ut som små himmelblå prestekrager.  De må ha skikkelig sol og varme for å åpne blomsten helt, ellers er de greie å ha med å gjøre.

En samling valmuer har så smått begynt å springe ut.  Jeg sådde dem rett i bedet tidlig i sommer, og det viser seg at de er mye større enn jeg trodde. 

 Den til  nederste er Papaver somniferum, opiumsvalmue.  Så vidt jeg vet er den lovlig å dyrke i små kvanta, jeg bestilte den fra Impecta, så jeg henviser "Onkel Blå" dit hvis han kommer og banker på døra...  :D
 

Jeg lagde meg så silde (hva har sild med dette å gjøre?)

Det er senkveld, jeg sitter oppe og ser mørket mot vinduene.  Ennå lukter det sommer - lyng fra heia, men om ikke lenge vil lukta forandre karakter, bli til lukt av råtnende lauv, jord, noe bittert. 

Jeg har plukket litt blåbær, fire timer på en liter, wow....  Det er ikke akkurat overflod av sorten i år, eller kanskje noen andre har vært og plukket?  Eller kanskje kalvene går og mumser litt når de rusler gjennom skogen...

jeg er ingen soppekspert, og denne har jeg uansett ikke tenkt å smake på.  En kremle, hvis jeg ikke tar feil.  Eller en riske?  Jeg er blitt anmodet om å holde utkikk etter kantarell, men har ikke hatt hellet med meg så langt. 


Disse så mistenkelige ut, tenkte jeg.  Lilla fot, disse må da være fryktelig, forferdelig og dødelig giftige?  Hjem og fram med soppboka:   Jo, det var muligens en type ridderhatt, blå eller fiolett, visstnok spiselig!  Jeg har ikke tenkt å teste det ut. 

Utsikt fra Ramnfloget, der jeg plukket bær. 

Himmelen var spektakulær denne kvelden!  I det hele tatt har vi hatt mye flott og vakker himmel nå i august.  Et plaster på såret for alt møkkaværet vi hadde tidligere i sommer. 

Noen dager tidligere var det også vakkert på himmelen i kveldingen....

mandag 9. august 2010

August smyger stilt....

HØSTSANG

August smyger stilt gjennom sommerens grind.
En vemodstone i lys og vind
forteller om kortere dager.
En klarøyd morgen med høstlig duft
tar åretak gjennom glassklar luft
og hilser de modnende hager.

Og vinden sukker og legger seg ned
hos vannet som venter i tungsindig fred,
og trærne står stille og lyer.
Og fuglene ståker og gjør seg klar.
De eter seg mette på bær, og drar
mot sør, over fjell og byer.

September går langsomt langs høstens sti
og gir sin befaling til trærne i li:
- gi avkall på sommerprakten!
Nå kommer natta så mørk og stor
og legger rimfrost i sine spor:
Snart overtar vinteren makten. 

Så spiller fossen en dempet sang,
før den blir kneblet ved isens tvang
i frostharde vinternetter.
Og sola står lavt, og kvelden er blå.
I svarte natta blir mennesker små
under himmelens stjernesletter.

En sommer er over, et år er på hell.
Vi vandrer gjennom en mørk tunnell,
og ut på den andre siden. 
Der lysner dagen, vi fatter mot,
og trøstig setter vi så vår fot
der veien går - gjennom tiden. 



                                           Torhild Sageng Hansen



Dette diktet skrev undertegnede for noen år siden, og jeg syntes det passet nå i august når kveldene blir mørkere for hver dag - snart er nok en sommer slutt. 




Svigermors Leonardo da Vinci. 

 En liten øyenstrøst.....


Årets første blåbær! 


Oppe på Skarvhamran (Skarhamran?)  Sug i magen!  Og blankstille fjord.
En kronglete affære! 

Skjømt om kveldan....


En skikkelig tørrgadd.  Det er ikke vanskelig å se på furuene her hva som er den fremherskende vindretningen. 

Noe av pelargoniumsamlingen, samt et par fuchsia og noen sommerblomster.  Jeg prøver å trappe ned litt på plantebeholdningen, det er litt som å prøve å slutte å røyke, kan jeg tenke meg.  Eller som å tørrlegge en alkoholiker....

Tid for geitrams!  Og for stadig mørkere kvelder.  Akk ja.  Men det er også litt deilig, at det er mørkt når man skal gå og legge seg.  Og man kan begynne å tenne stearinlys igjen, og kose seg både ute og inne - ja, enn så lenge ute også. 
Stemningen er trolsk her.  Vi bor jo midt i et prospektkort....











Nederst:  Så vakker kan den utskjelte skvallerkålen være.  Bladene vi ser tilhører pionen til svigermor.  Selv er den nå avblomstret, men skvallerkålen titter fram med sine hvite kniplinger. 

Svalene har så smått begynt å samle seg og holde flyøvelser med ungene.  Alt som heter bær er sent ute i år, grunnet den kalde og våte forsommeren, men nå tar det seg fort opp.  I morgen begynner jeg på jobb igjen, og holder været, skal jeg snarest opp i skogen og se om jeg finner litt av de antioksidantholdige.