"Det er haust, det ruskar ute, med regn og kalde vind".

Den virkeligheten jeg i det lengste har prøvd å fortrenge ved blant annet å dra på butikken i bare inneklær, samt å iføre meg kun lette fleecejakker når jeg går ut, har nå utvilsomt meldt sin ankomst.  Jeg har jo hatt litt hjelp med fortrengingen ved at høsten har vært varm og fin inntil ganske nylig, men nå er tiden kommet:   Krukker skal tømmes, stusslige løpstikkestengler som spriker i alle retninger skal kuttes ned, løv skal rakes, og trappa og verandaen skal vaskes ren for flueskitt.  Flueskitt, tenker dere kanskje, er det så nøye da, et par svarte prikker her og der?  Her er det ikke snakk om et par svarte prikker, det kan jeg forsikre.  Her LEKER vi ikke flueskitt!  Naboens kyr går og gresser langs hele tomtegrensen, med alle de små vingede skarer de fører med seg. 
Noe annet det kryr av her, er mus og lemen, særlig lemen.  Akkurat her hos oss ser jeg ikke så mange, men mange andre steder auler og kryr det!  Folk som har vært ute og fisket, kan fortelle om store flak med død lemen som ligger og flyter ute på sjøen.

Dette skal visstnok være Dronning Ingrid, jeg har tatt stikling av den slik at jeg dobler sjansene for å berge den gjennom vinteren.  Det meste som blomstrer her nå, befinner seg inne. 

Denne streptocarpusen har jeg hatt i bortimot 30 år.  Jeg fikk den i sin tid av min svigerinne Heidi. 

Her holder vi oss alltid med det siste nye i edderkopp!  Denne ligner en krabbe, fant den på kjøkkengolvet og kastet den ut på verandaen før jeg tok bilde.  Her er den i angrepsposisjon:

Pass opp, jeg er farlig!  Huttetu!  :D

Litt installasjonskunst må man jo ha å hygge seg med:  En fluesopp som datteren min fant, et kamskjell og et vierblad. 

Brachyscome, sommerens krukkeblomst på verandaen. 

Til sist:  Kveldshimmel sett fra Ballangen camping, og et lite høstdikt av egen produksjon:

Kvelden og høsten er søstre,
se, nå møtes de to.
Sakte demper de lyset:
En dag og et år går til ro. 

Ha ei fortreffelig helg, alle sammen!