I dag gikk det an å være ute! Og snart snur sola!

I dag satte gubben seg fore å slå plenen - les løvetannen.  Jeg foreslo, i øyeblikkets frustrasjon i fullt alvor - å asfaltere hele hagen, eller legge belegningsstein, og bare ha planter i krukker.  Det blir nok ikke noe av med det første...   Kampen mot løvetannen er vi dømt til å tape, så lenge marka nedenfor hagen er mer gul enn grønn.

Dette er en av orientvalmuene.  De har overtatt mesteparten av bedet de en gang ble plantet i.  Vakre den korte tiden de står i blomst. 

Løpstikka, orientvalmuenes nabo. 

Geum, prakthumleblom.   Den trives i "katastrofebedet". 

Her blomstrer bunndekkeren/ugresset, kall det hva du vil, Tveskjeggveronika, helt inne ved veggen.   Murplasten danner en elegant bakgrunn...  :P

 Denne sibirvalmuen er fylt og frynset, en mutant!  Man burde kanskje ta frø av denne og formere opp, se om frøene gir fylte blomster? 

Her forsyner humla seg, sammen med andre gjester i "kantina". 

Balkanstorkenebben jeg kjøpte viser sin første blomst etter alt regnværet. 

Folk her kaller dette sibirløk, den er god å ha i maten nå når den er ny, i salat eller gryteretter.  Kan brukes som gressløk.

Dette er en annen sort gressløk enn den vanllige, den har skittenhvite blomster og tjukkere stilker/blad, og fargen er litt mer blågrønn.  Jeg kjøpte den på staudegartneriet Steen & Wormsen i Beiarn for ca. 10 år siden.  Den smaker som den vanlige.  Jeg har også en sort med flate, smale blad og helt uanselige blomster, den fikk jeg hos noen som overtok den med tomta da de kjøpte et gammelt hus.  Aner ikke hva det er for en. 

Det blomstrer, ja, det var blomstringen inne, da....

Det blomstrer inne og ute

Dette skulle jo i hovedsak være en hageblogg, hittil har det vært lite om hage, men nå begynner det å komme seg.  Bare været kunne bli litt mer hagevennlig...  Jeg har mannet meg opp og gravd opp et av de tilgrodde bedene mine, samt kjøpt inn fire nye stauder:  Småhjerte, Balkanstorkenebb, blå lerkespore og Blodmure. Andre blomster titter også opp nå, sibirvalmuer, perleblomster, lungeurt, smågullkorg...

Jeg har også sådd en hel haug med frø.  Plassen til denslags er begrenset av at jeg ikke har drivhus, så jeg sådde en god del av frøene direkte i bedene der jeg har gravd opp og fylt på jord.  Men noen står til spiring i sånne plastesker med lokk som det har vært druer i - de må da egne seg bra? De har hull både i bunnen og i lokket.  

Titt tei - der var jeg igjen!

Nå er det lenge siden jeg har vært aktiv på bloggen, da jeg har vært uten nettforbindelse i et par uker.  Rutermodemet tok kveld den 18. mai, rett etter at jeg kom fra Sulis.  Tilfeldig?  Ja, så absolutt...  :D

Mens jeg var fri for nett, hadde jeg besøk av diverse barn og barnebarn, og ei hel eske med katter.  To store og fire søte små!  Katteelsker som jeg er, tok jeg selvfølgelig bilder av dem.  Siden jeg har litt astma og allergi, kan jeg ikke ha katt permanent i mitt hus, men et besøk i ny og ne går relativt bra.  Øverst ser vi kattemor med sine nysselige små nøster.  Under ser vi i rekkefølge Tommy, Minken, Gaupa og muligvis Tigern, hvis ikke dette også er Gaupa.  Minken fikk forøvrig et tilnavn av Mia barnebarn - Gråtten.  Fordi han er grå!  :)  Alle fire er gutter.  Mora heter Yin, og onkel og "konsulent" heter Yang, han har mista "bakhjula"...  (Egentlig skulle det vel vært omvendt, men det ser vi stort på.)

... og når det blås som verst på toppan, og når galskapen får rå.... særlig det siste!

Her er beviset:  Noen i Sulis liker Eminem.  Om det er de samme som mener at BMW suger, vites ikke.

  Hører dette hjemme i mosebøkene?  Forresten, hvis de ikke liker BMW i Sulis, har de kanskje mer sans for Ford... 

Eller amerikanske biler?  Og hva er så dette?  Fra avdelingen for tapt og funnet....

Mer Sulis

Øverst:  I dette røde huset bodde vi for inntil 25 år siden, vi bodde i leiligheten øverst til høyre.   På bildet under ser man det som var nærbutikken.  På skiltet står det Fauske kommune, teknisk etat.  Neste:  Isen ligger ennå på Langvann, men den er i ferd med å gå.  Noen år ligger den til 17. mai, noen år går den før.  Stor vannføring i selv den mest ubetydelige bekk - her dukker de grønne og gule fargene opp igjen i berget:  Grønt er kopper, gult er arsen, hvis jeg ikke husker feil. 

Husene over er en del av Glastunes (Glad-stue-nes) der vi bodde i 12 år.  Bergpartiet er Ørnfloget over Bursi, dette hadde vi som nærmeste nabo i 10 år, sammen med den mer og mindre bråkete Rupsifossen.  Det grønne huset er foreldrene mine sitt.  Og elva nederst er Giken-elva, der den kommer ned ved Coop Prix.

Sulis, Sulis, at æ reist ifra dæ...

Ja, at æ kuinne finn på nåkka slekt, som det står i sangen (bare at den handler om Trondheim.)  Jeg tok en tur i helga for å hilse på mine gamle foreldre, og ta en titt på gamle tomter.  Temperaturen steg fra full vinter til full sommer på et par dager - slik det ofte er her i nord - og det har ført til stor vannføring i alt som heter elver og bekker, dessverre også til store ras, som har ødelagt toglinjer og til og med tatt liv, som det i Vefsn.  

Jeg tok noen bilder der oppe i gruvstaden, av litt av hvert.  Først en mosedott, rene kunsten!  Mer kunst ser man i bergveggen - blågrønne og brune farger av henholdsvis kopper og jern som avleires av vann som renner nedover.  Det spirer og gror mellom all Sulis-steinen - rødsildre fant jeg også.  Og hundespor i gul gjørme...