Mine høyt elskede streptocarpus har endelig slått ut i blomst. I fjor hadde jeg noe "ufyse" på streptocarpusene, etter å ha googlet og lett på nettet, fant jeg ut at det kunne være en mikroskopisk midd, såkalt cyklamenmidd, altså en midd som går på Alpefiol. Bladene ble brune, de så nærmest svidd ut, og plantene mistrivdes. De havnet til slutt ute i buskaset bak huset, og nå i vår fikk jeg tak i nye hos ei dame som i sin tid hadde fått dem hos meg. Foreløpig har jeg bare to sorter, før hadde jeg flere. Thunbergia alata, alias Susanne med det sorte øye, blomstrer i kjøkkenvinduet.
Pelargonien på bildet er Venus, en av dem jeg sådde i fjor. Jeg bestilte frø fra Impecta, Sverige. I år fikk jeg ikke kommet meg på hagelagsmøte på Tverlandet, slik som i fjor, med salg av pelargonium og fuchsia. Det kolliderte med et annet møte jeg anså som viktig. Kanskje like bra, for jeg hadde sikkert kommet hjem med noen eksemplarer, kjenner jeg meg sjøl rett! Gubben gikk rundt og telte inneplantene i dag, og kom til over 40, han telte 35 bare i stua og kjøkkenet. Noen av pelargoniene står nå ute på verandaen og hutrer i nordavinden, jeg blir vel nødt til å bære dem opp på loftet igjen....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar