Sparkføre igjen.....

Etter regn og mildvær med påfølgende snøstorm, har vi nå en kuldeperiode igjen.  Ulempen er at vi må kle ekstra på oss og fyre mer i ovnen, fordelene er flere:  Vi får se sola, det er sparkføre på veien igjen og oppkjørselen er farbar, etter å ha vikariert som bob-bane i et par uker.  Denne sparken har svigerfar mekket ihop av en gammel havarert en, alle sparkene vi har i vår familie er hans verk. Dessverre er han ikke iblant oss lenger.   Denne pleier svigermor å bruke, men hun er for tiden hos dattera i USA.  Når hun returnerer heim, begynner sparkføret forhåpentlig å ta slutt for sesongen... 

Vinduene er møkkete etter alt uværet, jeg venter på mildvær kombinert med en fridag, så jeg kan få gitt dem en grundig vask.  Aller mest venter jeg på at "latmakken" skal forlate meg og gi plass for arbeidslyst! 

Jeg kunne vel ikke dy meg da jeg var med gubben til Rognan forrige fredag, to planter ble med meg hjem.  Denne, Scindapsus,  har jeg hatt før, og angret på at jeg kvittet meg med, den andre er et nytt bekjentskap, en cissus i slekt med Kongevin blant andre.  Bilde av den under:

Den virker lovende, forhåpentlig kan den klare tilværelsen sammen med de andre nokså hardføre jeg har i huset for tiden.  Jeg har skiftet jord på streptocarpusene og saintpauliaene, to av hver, og når står pellisene for tur så snart jeg får tak i mer jord.  Det er ikke så mange av dem, når man hverken har drivhus eller særlig mye ork, begrenser det seg selv.  Tror det er ni stykker pr. dato.  Det ser ut som jeg har berget dem i vinter, ingen tegn på rothalsråte så vidt jeg kan se.
 
Frø-og plantekatalogene ramler inn i postkassen, så nå blir det kos.  En kopp te eller kaffe og en frøkatalog, hva er vel bedre?  Det måtte da være en god krim...  Jeg kommer dog ikke til å gå amok med frøbestilling i år - først må jeg se hva jeg har liggende.  Jeg har hatt det med å "forså" meg tidligere, og igjen:  Når man ikke har drivhus...   Et lite drivhus står på ønskelista, men det står ikke der alene:  Scanner til PC'n, nye vintersko, oppussing av kjøkkenet...   Oppussing vil her si å male eller tapetsere om veggene, de er grønne, og selv om jeg ikke synes fargen er stygg, tar den altfor mye lys særlig om vinteren. 

Undertegnede ser mørkt på tilværelsen her - dog ikke på kjøkkenet, men på jobben.  Jeg ser stort sett like morsk ut på alle bilder hvor jeg ikke smiler... akk ja, man må ha det kontrafeiet man har fått utdelt, og når man ikke engang bor i Amerika... ;)

Litt solfylt vinterstemning lyser nok opp i tilværelsen - her heimhusan sett fra veien, og garasjen vår som kanskje aldri blir helt ferdig, grunnet leddgikta til gubben.  

Så over til noko heilt anna:  Ukas Händel.  Her er han 42 år, i 1727.  Bildet er malt av Balthazar Denner.  Nå er det fare for at noen begynner å lure - hører jeg ordet "besettelse" ?  Neida, neida....  jeg bruker bare timevis foran PC'n med å grave fram fakta om og bilder av nevnte herremann...   jeg har til og med gått til det skritt å skaffe meg ei bok om mannen, hans liv og musikk.  Parykkmoten på den tiden fascinerer meg forresten, tenk om mannfolka i dag hadde gått rundt med sånne prektige parykker, med dertil hørende flamboyante jakker og knebukser!  Det hadde vært noe, men da måtte vi kvinner ha staffert oss ut i krinoliner og dameparykker høye som hus, og med "innbyggere", det hadde kanskje ikke vært noe... 

Det var alt for i dag, håper jeg klarer å finne noe å fotografere og skrive om igjen snart, ellers går dette på dunken.  Tudelu!  :)