Bare en kort kommentar

Dagen da jeg la inn den forrige posten, var dagen vi aldri vil glemme, dødens, sorgen og skrekkens dag.  Dagen som forandret Norge, og som vil sette sitt preg på oss i lang tid.  De som mistet sine vil for alltid ha et stort savn og et tomrom som ikke kan fylles.  Vi andre føler med dem, og vi har fått vise hva vi er laget av;  et unikt samhold har oppstått, som vi får ta med oss videre.  Gjerningsmannen vil forhåpentlig få en passende straff, selv om det ikke kan bringe noen tilbake, gir det oss tro på rettferdighet. 

Dagen da jeg la inn den forrige posten, hadde jeg ennå ikke hørt eller lest nyhetene.  Livet ruslet sin vante gang, til sønnen min ringte og ba meg slå på pc'n, og gå inn på nettavisene.  Der fikk jeg vite hva som utspilte seg i Oslo, og etterhvert på Utøya.  Men da var blogginnlegget lagt ut....  Mulig jeg burde ha slettet det, det kan jo se ut som jeg enten var helt uvitende om tragedien, eller gir blaffen.  Jeg velger å la det stå, under tvil. 

Mine tanker går til de etterlatte, men også til gjerningsmannens familie, de har også fått sitt liv snudd opp ned og rasert.