Oppstått fra de døde?

Bloggen min har vært død i hele vinter!  Dere som har fulgt den, har vel gått lei for lengst...  En av grunnene til dette, bortsett fra manglende ork, er at en funksjon på bloggen har kræsjet, nemlig kommentarfeltet.  Aner ikke hva jeg skal gjøre med dette!  Hvis noen har noen råd å gi, er min nettaddresse sagehans@online.no.  Litt av moroa er jo å få kommentarer, og kunne gi svar tilbake! 

Nå har jeg bestemt meg for likevel å gi litt livstegn fra meg.  Jeg har nemlig vært i det store utland!  Og da mener jeg det STORE utland, selveste junaiten.  Jeg, gubben, og datter med datter har vært over og besøkt gubbens søster med familie, i nærheten av Washington DC.  "Jeg har værrrrt i Amerrrrika i fjorrrrten dagerrrr, si meg, lever min gamle morrrr ennå?" 

Da vi kom, var det ennå ikke blitt grønt, men det ble det fort!  Til å begynne med var det rosa, alle de japanske kirsebærtrærne sto i full blomst mens vi var der.

Denne gangen holder jeg meg til det planterelaterte, senere vil jeg legge ut litt annet også, oppholdet var spekket med flotte opplevelser!  Blant annet var vi en tur i New York. 

Arisaema vokser vilt i skogkanten! 

Vår i New York:  Hva slags tre er dette, tro?  En yndig bukett spruter rett ut av den tørre grå stammen! 

Jeg siterer en på Hagepraten, eller var det Hagegal:  "Den som kneler der fioler gror, vil oppdage mange hemmeligheter." 

Gravmyrt var det mye av i hagene rundt omkring. 

Til slutt et bilde av Bobbo, familiens husdyr.  Hva er han for slags vesen?  En skjeggagam!  Ha ei fortreffelig uke!  Jeg kommer snart med mer.  :)

Utsikt mot mørketid

Ja, mørketiden er her vel allerede, etter lyset utenfor vinduene å dømme.  Sola er borte bak fjellene her vi bor, på andre siden av fjorden har de den ennå en stund. 

Snø har vi hatt, men den er vekk, noe av stålhålka er også vekk, enn så lenge.  Jeg er ikke redd for at vi ikke skal få mer av både snø og hålke, men det får vi ta når det kommer. 

Det har vært Skjerstad-dag, med salgsutstillinger av ymse slag, alt fra motorsager via strikk og søm til lefser, og revy om  kvelden.  Vi hadde også besøk av den ene datteren med tilhørende barnebarn og hund. 

Her ligger Tilly og nyter varmen fra vedovnen.  Hun er en Jack Russell-terrier, og veldig snill og morsom.  Hvis man lager skyggebilder på veggen om kvelden, prøver hun å ta skyggen, tenna i tapeten bokstavelig talt! 

Sånn så det ut i slutten av oktober. 

Dette er den andre datteren og hennes datter, som var på besøk for noen uker siden.  Barnebarnet til høyre. 

Tradescantia, vandrejøde.  Nå er det bare inne det gror.  I går kveld fikk jeg pottet opp to amaryllisløker som har ligget i ukevis i ei eske, håper de kommer seg likevel. 

Vi har hatt et dødsfall i nær familie, bror til mannen min døde plutselig, så det har vært en tøff høst.  Han etterlot seg kone og to voksne barn.  Det er jo særlig tungt for dem, og for svigermor og søsknene. 

Med disse to pelargoniene, som nå har blomstret fra seg,  ønsker jeg alle ei god helg.  Kos dere i høstmørket! 

Borte bra, hjemme best?

Hei på dere, kjære lesere!  Gubben og jeg var i Montenegro i fire uker, han hadde behandlingsopphold der for leddgikta si.  Jeg var bare med, til moralsk og praktisk støtte, ellers shoppet jeg litt, gikk turer og la kabal, og leste en haug med bøker...

Det er ikke lenger så mange igjen av de oppbankede, nedslitte gamle østblokkbilene, som ser ut til å henge ihop med binders og tyggegummi.  Yugo zastava var en schläger i sin tid, og så sent som for 9 -10 år siden var det mange av disse, samt Renault 4.  Her ser man kontrasten mellom den gamle og den nye bilparken.  Folk har kommet seg til mer penger med årene... 

Utsikt fra takterrassen på Institutt Igalo...

Rommet vi bodde på. 

Et av de mange spesielle og vakre maleriene som henger på instituttet.  Ansiktet er temmelig likt mine egne tegninger fra 70-80-tallet...

Nok en gammel sliter!  En Yugo zastava, zastava betyr flagg eller fane.  Den jugoslaviske bilindustriens flaggskip!  Denne fant jeg høyt oppe i bakkene, på en tur der jeg slet meg opp i varmen, halvveis til fjells.  Foran meg ruslet en gammel dame i hussandaler og med bæreposer i hendene, helt ubesværet... 

En staselig port nede på strandpromenaden. 

Elva Sutorina, som renner ut i Kotorbukta i Igalo. 

Dagens hagealibi:  Øverst:   Hva er dette?  Nederst:  Callistemon, har jeg funnet ut, den blomstrer med røde "lampekoster" om våren, dessverre har jeg aldri sett den i blomst, da vi stort sett har vært i Igalo på ettersommeren.  Dermed har jeg heller ikke sett magnoliaene i blomst, men blomstrende oleandere var det nok av. 

Konklusjonen på den klisjeaktige overskriften?  Borte er bra, særlig når det er badetemperaturer i sjøen og sol hver dag.  Om hjemme er best, kan absolutt diskuteres, i hvertfall hva været angår.  Men det er godt å komme hjem og rote med sine egne saker både ute og inne.  :)

Lille Petter edderkopp - og samtlige av hans brødre og søstre...

Ja, alle våte og forfrosne søringer, nå har vi fått møkkavær og kulde her i nord også, men det er vi jo forsåvidt vant med fra tidligere år.  "Seks grader og slagregn i tre uker", som en mann sørfra oppsummerte det med for noen år siden.  Ullsokker og fleece-eller strikkejakke er daglig antrekk inne, for det er da for ....... å fyre langt ut i juli?   De siste ullsokkene min gamle venninne Jørgine strikket til meg før hun gikk bort, de holder ennå... 

Heldigvis setter gubben og jeg snart kursen mot varmere breddegrader.  Han skal på behandlingsreise for leddgikt i Igalo, Montenegro, og jeg skal være med.  Vi har vært der før, også på et rent ferieopphold en gang, da vi bodde på hybel der i en hel måned.  Jeg lærte meg alle matvarene på serbisk/kroatisk...

Før været ble helt ille, hadde vi noen dager da vi satt ute og koste oss.  Slike dager har det vært så få av i sommer, at vi like gjerne kunne ha satt oss på sparken en stund, slik onde tunger vil ha det til at vi nordpå pleier å gjøre.  :)  En av de dagene la gubben merke til en rar klump i et edderkoppnett inne ved veggen.  Vi trodde først det var egg, men det viste seg å være en myriade av bittesmå edderkopper, ikke større enn et knappenålshode hver. De var gule med et svart felt på "baken", akkurat da hadde det vært gøy å ha en edderkoppekspert på besøk.  Sånn så de ut:  (Litt uklart bilde.)

Etter hvert spredte de seg utover i hver sin lille tråd.  En av mine Facebook-venner minnet meg på at de faktisk blir større, og at de muligens kunne ta over hele stua mi.  Jeg svarte at når de okkuperer sofaen og forsyner seg selv i kjøleskapet, da er det på tide å ringe et skadedyrfirma.  Og de befant seg jo utenfor veggen, da. 

Ellers hadde vi besøk av en eller annen "bukk":

Den eneste jeg syntes lignet litt i insektboka mi, var husbukk.  Skrekk og gru!  Har vi fått husbukk?!!   Men en annen Facebook-venn syntes den lignet Furubukk, jeg får krysse fingrene for det siste alternativet.  Hvis noen har opplysninger som kan føre til identifikasjon av dette "skabilkenet", blir jeg glad.

Øverst:  Flekkmarihånd.  Nederst:  Den siste tapre mohikaner av mine Thompson & Morgan orientvalmuer, i katastrofebedet...

Inneblomster.  Øverst en gjenblomstrende orkide, nederst en stikling av min kjempelange Dronning Ingrid som ble klippet ned nylig, hun var bare en lang stilk med en blomsterkvast i toppen.  Jeg ga opp å gi pelargoniene svømmeundervisning, nå blir de siste tatt inn igjen. 

That,s all, folks!  (Hvem var det som pleide å si det?  Det rinner meg i hu et eller annet underholdningsprogram på TV.)  Ha en god sommer, så langt det er mulig, været får vi jo ikke gjort stort med, annet enn å flykte fra det.  :)

Sommer i nord

Her er jeg tilbake allerede, ikke dårlig til meg å være.  Jeg lovet mer hageorientert stoff, og her kommer det: 

Øverst:  Humla er på jobb i honningknoppurten.  Nederst:  Gressløken til svigermor. 

Litt av hagen og marka nedenfor, ikke akkuat velordnede og friserte bed her...  Gubben vil den stakkars lille rogna mi til livs, men jeg kjemper for den så godt jeg kan.  I år har ikke elgen vært på den, i hvertfall ikke i nevneverdig grad. 

Dårlig vær kan også være vakkert...

Svigermors brannliljer

"Først er de ild, så blir de sne, og siden gamle menner."  Inger Hagerup, etter hukommelsen. 

Ha en fin søndag, folkens, enten dere har sol eller regn der dere bor! 

Tur til Trondheim, og et lite blomsterkrukkearrangement

Ja, så har jeg vært ei helg i Trondheim, på et stevne, der vi ble servert veltillaget åndelig føde fra Bibelen.  Været var fantastisk helt til søndag kveld, da det begynte å regne.  Jeg elsker Trondheim, det er så mange vakre og spennende gamle hus der, og så mange store flotte trær!  Det eneste jeg ikke liker der, er lyskryssene, de er egnet til  å forvirre en stakkars bonde på bytur.  Man skal vente på grønn mann, men hvor skal man trykke? 

Dette er senga jeg lå i den første natta.  Fordi jeg trodde jeg skulle ta nattoget sørover, bestilte jeg først bare to netter, men så fikk jeg tilbud om å sitte på med en venninne, og da måtte jeg ha ei natt til.  Dermed fikk jeg et annet rom første natta - rene kongesuiten, en veritabel ballsal med fire digre vinduer, sofaer og stoler og bord. 

Flott, hva?  Merk dere så kontrasten, når jeg presenterer rommet jeg fikk de to neste nettene: 

Klaus dro ikke bare forbi her, han stakk innom!  (Klaustrofobi = Klaus dro forbi, for dem som eventuelt må ha det inn med teskje.) 

Merk:  Rommet er nøyaktig like bredt som vinduet...  Men senga var god, jeg skulle jo stort sett bare sove der.  Det var ingen ting å se på TV, som dessuten hadde veldig dårlig bildekvalitet, så jeg gikk over gata og spiste på en restaurant, og la meg så allerede i 9-10-tida....

Trondheim har mange bruktbutikker, store og små, vi gikk forbi en nede ved kaia, der bugnet det av allehånde ting og tang.  Jeg elsker bruktbutikker og loppemarkeder, men har så smått måttet avfinne meg med at huset er mer enn fullt.  Jeg blir nok heller nødt til å kvitte meg med noe.

Til slutt dagens bitte lille hage-alibi:  Et lite blomsterkrukkearrangement, et samspill mellom det menneskeskapte og naturen:  Tre rustne jernrør i en betongkant, med en plante i hver:  Groblad, gress og mose.  Forhåpentlig blir det mer hagestoff neste gang, denne sommeren har ikke akkurat inspirert i så måte her nord.  Ei fin uke ønskes alle lesere!  :)

Här är (var!) gudagott att vara...

Her i nord har vi hatt den kaldeste mai siden 1996, ifølge Avisa Nordland.  Jeg hadde vel egentlig sluttet å håpe på bedring, erklært pessimist som jeg er, men i går hadde vi en herlig dag, med sol og levelig temperatur, så jeg endelig fikk ryddet litt i hagen.  Jeg er ikke en sånn som står på i allslags vær og vind med blåfrosne never og neglebitt, til det er jeg for makelig og for glad i varme.  Depresjonsanfallet i april gikk heldigvis over, og jeg ser tross alt lysere på tilværelsen.  Nå blomstrer det inne:

og ute:

At påskeliljene står i fullt flor nå, når det nærmer seg juni, sier vel en del om hvor kaldt vi har hatt det...

Ved kirkeveggen har tjeldmor lagt sine tre egg, som vanlig hvert år.  De ligger utsatt til, for rev, måser og katter.  Lurer på om avkommet får vokse opp i år?

Ellers har jeg gående et prosjekt med å slanke meg, og dertil hører jevnlige turer rundt i området.  Slanking er nødvendig, tro meg!  Men det går deprimerende sakte...  På mine turer tar jeg gjerne med meg kamera, det er mye rart å se. Ikke alt er like vakkert:

Rust i solnedgang.

Her har naturen flyttet inn i det menneskeskapte.  Dette hjulet har ligget ute noen år, ja!

En del av bygda vår, sett mot nordøst.  Som man ser, stod brøytestikkene ennå da bildet ble tatt.  De er fjernet nå...

Her ser man noen detaljer av bygningene på gården.  Øverst  et beslag på smiedøra, nederst en vegg på baksiden av låven.  Jeg var der for å ta en kikk på rabarbraen, den kommer opp, men jeg tror jeg må ta meg på tak og rydde opp der.  Der kommer opp tett i tett med kjempespringfrø, og en del råtne paller ligger der og slenger. Best å utstyre seg med hansker og rive!

Helga nærmer seg, og det er nok å ta seg av både ute og inne.  Ha ei fin helg, kjære lesere!  :)