Ja, mørketiden er her vel allerede, etter lyset utenfor vinduene å dømme. Sola er borte bak fjellene her vi bor, på andre siden av fjorden har de den ennå en stund.
Snø har vi hatt, men den er vekk, noe av stålhålka er også vekk, enn så lenge. Jeg er ikke redd for at vi ikke skal få mer av både snø og hålke, men det får vi ta når det kommer.
Det har vært Skjerstad-dag, med salgsutstillinger av ymse slag, alt fra motorsager via strikk og søm til lefser, og revy om kvelden. Vi hadde også besøk av den ene datteren med tilhørende barnebarn og hund.
Her ligger Tilly og nyter varmen fra vedovnen. Hun er en Jack Russell-terrier, og veldig snill og morsom. Hvis man lager skyggebilder på veggen om kvelden, prøver hun å ta skyggen, tenna i tapeten bokstavelig talt!
Sånn så det ut i slutten av oktober.
Dette er den andre datteren og hennes datter, som var på besøk for noen uker siden. Barnebarnet til høyre.
Tradescantia, vandrejøde. Nå er det bare inne det gror. I går kveld fikk jeg pottet opp to amaryllisløker som har ligget i ukevis i ei eske, håper de kommer seg likevel.
Vi har hatt et dødsfall i nær familie, bror til mannen min døde plutselig, så det har vært en tøff høst. Han etterlot seg kone og to voksne barn. Det er jo særlig tungt for dem, og for svigermor og søsknene.
Med disse to pelargoniene, som nå har blomstret fra seg, ønsker jeg alle ei god helg. Kos dere i høstmørket!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar